Aktiviteskalender


<<<august 2017>>>
 mtotfls
3131123456
3278910111213
3314151617181920
3421222324252627
3528293031123
3645678910
august    2017

 
    
Skriv ut Skriftstørrelse 11 Skriftstørrelse 14 Skriftstørrelse 18 Tekststørrelse

Landsturnstevnet i Tromsø 1981

Det var en gang en sommer for lenge, lenge siden og vi hadde trent iherdig for å reise til Tromsø på Landsturnstevne. Vi var en stor tropp mellom 16 og 50 år som dro av gårde. For oss var Tromsø langt vekk. Så særlig bereiste var vi ikke den gangen, i hvert fall ikke mange av oss. Som jeg sa, her hjemme var det sommer, men dette var ikke tilfelle i Tromsø!
Vi ble innkvartert på Kvaløysletta og det vil si at vi måtte over en lang bro for å komme til trening-og oppvisningsbaner. Det var veldig kaldt og noe særlig med vintertøy var ikke pakket.
Men verst var det på banene der snøen enda lå langs kantene og dertil skulle det turnes barbent. Snakk om å være vikinger! Det var aldri snakk om å ha oppvisninger inne uansett vær. Så store haller tror jeg ikke fantes på den tiden. På troppen vår var det nok en 500 deltagere samlet fra hele Norge. I alt på stevnet ca. 4000!
Så en episode fra oppvisningen vår som foregår på fotballbaner hvor det på midten jo er et senter for avspark. Der  hender det at alt gresset er slitt vekk, særlig etter mye snø og store regnskyll som sommeren i Tromsø hadde bydd på dette året. Når vi skal ha oppvisning blir det merket opp på banen med to meters mellomrom sånn at vi vet hvor vi skal stå på oppstillingen. Og dette er et merke som på en måte er” vårt” og hvor vi skal vende tilbake til etter forflytninger og formasjoner. Tilfeldigvis ble det ei på troppen vår som fikk sitt merke midt i senter. Der var det skikkelig gjørme og hun sleit virkelig for å ikke miste buksa. (Vi hadde lange bukser med sleng det året). Til alt overmål hadde vi ikke sko og buksa hennes satte seg fast i gjørma og gled nedover. Samtidig som buksa gled skulle hun utføre programmet så pent som mulig med strekk og det hele. Ganske fortvilet og spesielt for henne som var den største perfeksjonisten på troppen vår. Skal si hun var rask ut av banen da det hele var over. I ettertid har vi ledd mye av dette og andre episoder, men det er ikke morsomt i øyeblikket. Vi har nok ikke vært på et stevne hvor vi har frosset mer. Det eneste som varmet oss denne dagen var Hans Majestet Kongens Garde som spilte da vi marsjerte inn på Stadion. Det var stort! Men ellers er jo Tromsø en flott by og vi fikk oppleve midnattsolen.
Skrevet av Laila Myhrer