Vi følte oss ganske alene da vi landet i Helsinki i Finland som de eneste nordmenn som skulle delta på Eurogym. Det sto en buss og ventet som skulle kjøre oss til bestemmelsesstedet. Det ble en lang og slitsom tur. Vi hadde hørt om ”De tusen sjøars land”, men alt vi så var skog og atter skog. Denne turen tok uendelige 4 timer......
Vel fremme på skolen fikk vi anvist rom som var helt greit. Det som ikke var greit var språket. Har dere prøvd å forstå finsk? Det var langt mellom de som snakket engelsk. Men heldigvis er det alltid en norsk delegasjon med på slike stevner.
Tilbake på rommet; Nå var det snart hjemmekoselig. Madrasser og soveposer var på plass og gode venninner MÅ ligge tett på hverandre. Det virket som om koffertene var snudd opp ned. På en kort stund greier jenter dette. At de finner igjen tingene sine er helt utrolig, men det gjør de. Det er ikke lang tid de har på seg heller for frokosten er kl.08.00 og siden går det slag i slag med trening, oppvisninger, workshop og måltider som også ligger inne i tidsplanen. For et liv, men vi elsker det!:

Flotte åpninger av stevnet med høytid og glede og vemodige avslutninger hvor nye venner må skilles med håp om kanskje og møtes på neste Eurogym!